Bach i Moss med første norske musiker som har signert det prestisjetunge plateselskapet Deutsche Grammaphon

05.06.2021

Bachs partita nr. 2 i d-moll BWV 1004 - Lørdag 4. september kl. 19.00 i Moss kirke Mari Samuelsen - fiolin / Maria Børja - tekst og lesning

Sonater og partitaer BWV 1001 - 1006 «Sei Solo. a Violino senza Basso accompagnato.» er seks verk av Johann Sebastian Bach for fiolin solo uten akkompagnement. Hele samlingen blir presentert på én dag, med seks ulike solister, hvorav tre av dem fremføres i duoformat, og seks forfattere skriver en tekst og leser på konsertene - på seks forskjellige steder. Som fjerde konsert i rekken av seks, blir denne i den totalt ny rehabiliterte Moss kirke som ligger midt i hjertet av byen.

Et unikt prosjekt - Once in a lifetime - Billettlenke 

Mari Samuelsen er første norske musiker som har signert platekontrakt med Deutsche Grammophon - en sensasjon i seg selv - og hun fikk fra første album full frihet til å utforske den musikken som hun ønsker å formidle. Hun går definitivt utenom det tradisjonelle repertoaret, men Bach er der som en hjørnesten. Deutsche Grammophon ruller ut den røde løperen og presenterer henne slik:

In Mari Samuelsen's musical universe there are no barriers between the music of such contemporary composers as Max Richter or Arvo Pärt and that of Bach, Beethoven and Vivaldi. With her breathtaking artistry and adventurous approach to programming and presentation, Samuelsen has inspired a global audience. The Norwegian violinist's emotionally charged style of playing, backed by an immaculate technique and searching intelligence, makes her broad repertoire even more captivating to listen to.

Her recent work includes collaborations with artists such as Jeff Mills, Dubfire and Philipp Geist, and ground-breaking explorations of contemporary art and classical music at Oslo's Yellow Lounge events. "I've always felt an urge not to do what's traditionally expected," she notes. "My aim is to create new and innovative programmes for music lovers - regardless of genre."

Mari Samuelsen signed an exclusive agreement with Deutsche Grammophon in January 2019. MARI, her debut recording for the Yellow Label, presents a meditation on the contrasts between the thrills of today's fast-paced, technology-driven urban lifestyles and the need so many of us feel to slow down and enjoy the stillness of the natural world. From the starting points of the Chaconne from J.S. Bach's Partita No.2 in D minor for solo violin and "Knee Play 2" from Philip Glass's Einstein on the Beach, the album's tracklist - which also includes compositions by Brian Eno, Max Richter, Jóhann Jóhannsson and Peter Gregson - developed over the course of eighteen months to create what Samuelsen describes as "a moment of flow".

Born in 1984 in the town of Hamar, which lies south of the Olympic city of Lillehammer, on the shores of Norway's largest lake, Mari Samuelsen received her first violin lessons at the age of three and continued her studies with Arve Tellefsen. From an early age she performed with her cellist brother Håkon, with whom she later made duo appearances around the world. At the age of 14 Mari enrolled at Oslo's prestigious Barratt Due Institute of Music, and she later continued her studies for nearly a decade with Professor Zakhar Bron at the University of the Arts in Zurich.

Now in demand worldwide as concerto soloist and recitalist, Mari Samuelsen has performed at such leading venues as New York's Carnegie Hall, the Paris Philharmonie and the Théâtre des Champs-Élysées, the Berlin Konzerthaus, Geneva's Victoria Hall, the Tonhalle Zurich, London's Barbican and the Hollywood Bowl. Her YouTube video of "Summer" from Vivaldi's The Four Seasons has been viewed nearly 25 million times, reflecting her online presence and popularity. She gave the world premiere of James Horner's double concerto for violin, cello and orchestra in November 2014, and recorded the work as the centrepiece of Pas de Deux, released on Mercury Classics (Universal Music).

"The genre of music has never been important to me," she explains. "I'm not sure if I like the terms 'classical' or 'neo-classical'. But I try to communicate music by taking it out of its expected surroundings, for people to listen to it and look at it a bit differently. When we see a soloist play on a concert stage with a huge orchestra behind, we immediately - subconsciously or consciously - look for, or listen for, mistakes and things that aren't correct. But if you take it out of that more formal setting, I think you might listen to it differently."

Mari Samuelsen

Bach renskrev manuskriptet i 1720 under sin tid som kapellmester i Köthen, samme år som Moss ble Norges 12 by - og slik var by og verk 300 år i 2020.

Man går ut i fra at at i det minste noen av stykkene stammer fra tidlige versjoner som ble skrevet i Weimar, mellom 1708 og 1717. Stilkritiske analyser viser at alle komposisjonene ble skrevet mellom 1714 og 1720 og tilslutt renskrevet og samlet i et hefte.

Partita nr. 2 inneholder et av verdens mest berømte musikkstykker, nemlig den ikoniske Chaconne.

Vi så nærmere i bloggen og innlegget på TwoSet Violin med de australske gutta Brett og Eddy om hvor radikalt fiolinspilling har endret seg de siste 60 år - og ulike skoler og tradisjoner har endret uttrykket og spillemåte. Her er et lite eksempel på flere mulige tolkninger med Mari Samuelsens versjon også av den berømte Chaconne!

Hva tenker TwoSet Violin på når de rangerer "the 5 most difficult violin pieces", og Bachs Chaconne kommer først som den femte mest vanskelige stykket for fiolin.

Forfatter Maria Børja

Maria Børja (f. 1977) debuterte med den kritikerroste novellesamlingen Voksenting i 2010, og fulgte i 2013 opp med romanen NY BY. Hun har bidratt i og vært redaktør for flere antologier, blant annet Rosa prosa (som forfatter) og Å våga seg ut i ord (redigert sammen med Helge Torvund). Børja er også journalist, prosjektleder for Diktkammeret, og tilknyttet Møllebyen litteraturfestival.

Moss kirke - et nytt og modernisert kirkerom og en glitrende kulturscene

Etter at Norge ble kristnet, soknet mossingene til Rygge. I tråd med befolkningsøkningen vokste det etter hvert frem ønske om eget kirkebygg i Moss. Dette ble godkjent av Kongen i 1607, mot at bønder og allmue selv bar kostnadene. Samme år stod Moss' første kirke ferdig. Soknepresten i Rygge skulle holde gudstjenester i Moss hver søn- og helligdag, etter først å ha holdt gudstjeneste i Rygge. Men kommunikasjonene var ikke som i vår tid: «Naar dagene ere kaarte og veyen ond, samledis hver anden søndag udi timelig tid og time udi Moss kirke», skrev sokneprest Truid Pedersen i 1607. Moss fikk egen kapellan i 1720 og status som eget sokn i 1790. I løpet av 1700-tallet viste det seg fort at kirken var liten og i dårlig stand. I 1779 ble det i stedet oppført en ny korskirke av tømmer cirka 100 meter lenger øst. Den dannet utgangspunkt for det nye bysentrum som utviklet seg. Korskirken gikk imidlertid tapt i bybrannen i 1858, og den nåværende teglkirken ble oppført på samme tomt i 1861.

Fra 2015 har det pågått en total rehabilitering av Moss kirke, og prosessen er ikke ferdigstilt helt ennå. Men i denne prosessen har selve kirkerommet og interiøret fått et fotavtrykk fra vår egen tid. Det fremstår mer fleksibelt, og det åpner for en mer mangfoldig bruk - ikke minst som kulturscene. Slik er Moss kirke blitt en av landets beste og mest brukte "kulturkirker". Og da det nye Kirketorget senere ble åpnet, har kirken som et sentralt signalbygg kommet enda mer til sin rett midt i hjertet av byen.

Arena, Moss kirke- og kultursenter i samarbeid med Moss 2020 / House of Foundation / Moss bibliotek / Moss by- og industrimuseum - og med støtte fra Norsk kulturråd, Norsk Forfattersentrum og Moss 2020