Bach med fiolinist Birgitte Stærnes og forfatter Ole Robert Sunde, i en renskåret arkitektonisk funkisperle med mirakuløs akustikk
Bachs sonate nr. 3 i C-dur BWV 1005 - Lørdag 4. september kl. 15.00 i Moss kapell og krematorium
Birgitte Stærnes - fiolin / Ole Robert Sunde - tekst og lesning
Sonater og partitaer BWV 1001 - 1006 «Sei Solo. a Violino senza Basso accompagnato» er seks verk av Johann Sebastian Bach for fiolin solo uten akkompagnement. Hele samlingen blir presentert på én dag, med seks ulike solister, hvorav tre av dem fremføres i duoformat, og seks forfattere skriver en tekst og leser på konsertene - på seks forskjellige steder. Som tredje konsert i rekken av seks, er denne på arkitektperlen av et funkisbygg med en akustikk som er magisk. Møtet mellom Bachs musikk, Moss krematoriums klangkatedral, musikeren Birgitte Stærnes og forfatteren Ole Robert Sunde blir et dypdykk i Bachs livsnære musikalske landskap - til trøst og glede. I Ole Robert Sundes "Penelope er syk" (2017) er Bach hele tiden til stede, og i et intervju med Vårt land i forbindelse med boken svarer han med dette når han blir spurt om at han skriver om bønn:
Jo, jeg ba, men det var under en fremførelse av Bachs h-mollmesse. Jeg tenkte på en måte at jeg var Bach, akkurat der jeg satt, og da kunne jeg be. Bach er fantastisk, den helt store. Jeg hører Bach.
Et unikt prosjekt - Once in a lifetime - Billettlenke
Birgitte's début CD presented the works of Christian Sinding with the Norwegian pianist Prof. Jorunn Marie Bratlie. In 2002 she released a CD with works written specially for her by the Norwegian composer Terje Rypdal. Birgitte made her Wigmore Hall début in 2003 receiving critics' acclaim.
Birgitte has studied with Prof. Isaac Shuldman at the Norwegian State Academy of Music in Oslo. Both her concert début in Oslo in 1991 and her diploma graduation concert in 1996 received excellent reviews. Birgitte won the First Prize in the Rotterdam International Violin Competition (1989). Further she won the Yamaha prize for strings (1992), the Ticon Prize (1997) and the Government's Work Grant for younger artists (1998).
Birgitte is highly devoted to chamber music and have regularly performed in trio, quartet, sextet, and octet. Her newly formed piano-trio recently performed in Purcell Room, Victoria Hall, London, Salle Cortot, Paris and in various festivals. Her concerts and CD's have been reviewed in The Strad, Musical Opinion and The Gramophone as well as major Norwegian newspapers. She has regularly been soloist with orchestra in Norway as well as in Europe and Brazil.
Birgitte started to play the violin at the age of six and performed with orchestra for the first time at the age of 12 years old in Max Bruch's violin concerto. She is the Artistic Director of the Johan Halvorsen Music Festival. Birgitte Stærnes plays a Lorenzo e Tomasso Carcassi violin (Florence, 1741).
My music is a part of who I am.
Birgitte Stærnes
Bach renskrev manuskriptet i 1720 under sin tid som kapellmester i Köthen, samme år som Moss ble Norges 12 by - og slik var by og verk 300 år i 2020.
Man går ut i fra at at i det minste noen av stykkene stammer fra tidlige versjoner som ble skrevet i Weimar, mellom 1708 og 1717. Stilkritiske analyser viser at alle komposisjonene ble skrevet mellom 1714 og 1720 og tilslutt renskrevet og samlet i et hefte.
I et opptak fra All of Bach spiller 17år gamle Yente Lottman Largo fra sonate nr. 3.
Forfatter Ole Robert Sunde
Ole Robert Sunde er en av Norges mest markante og finurlige forfattere. Sundes prosa er formmessig utfordrende, preget av lange, slyngende setninger med tallrike innskudd, avbrutte dialoger, nitide detaljsansinger og overraskende assosiasjonssprang, men det er samtidig denne skrivemåten som gjør tenkningen i Sundes bøker så annerledes og forfriskende. Opp gjennom årene er Sunde blitt solid etablert som en av de betydeligste og mest originale stemmene i norsk samtidslitteratur.
Hva skjer når den du elsker og har levd sammen med i førti år blir alvorlig syk? Står i fare for å dø? Overgir du deg til sorgen? Forsøker du å finne en mening i det hele ved å skrive deg ut, eller kanskje inn, i det du føler?
I Ole Roberts Sundes Penelope er syk og Jeg føler meg uvel blir selv en tur på butikken en odysse i seg selv. Hverdagslige detaljer skinner i Sundes tekst - vår verden er rik på mening. Den er også tung å bære når hun som betyr alt for deg, ikke er i den sammen med deg.
Sundes bøker er dypt personlige, samtidig som de angår oss alle. Livet og døden. Kjærligheten og savnet. Frykten og håpet. Rekken av hverdager vi tar for gitt, der noen dager skinner som diamanter når vi ser tilbake på dem.
Og ikke minst humoren. Staheten. Viljen til å fortsette uansett hva som skjer.
Ole Robert Sunde er født i Kristiansand i 1952 og er i dag bosatt i Oslo. Han er tildelt Aschehougprisen og Gyldendalprisen for sitt forfatterskap. For romanen Krigen var min families historie (2012) ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris. For romanen Penelope er syk (2017) fikk han P2-lytternes romanpris og Sørlandets litteraturpris.
Tekst fra Litteraturhuset i Skien
Funkisperlen Moss kapell og krematorium
Arkitekt Eyvind Moestue, Oslo, vant oppdraget om å tegne Moss kapell og krematorium etter en engere konkurranse sommeren 1936. Konkurransen var arrangert av Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). Anlegget ble innviet i mai 1938.
Bygningene var en gave til Moss by fra Moss Sparebank. Hovedentrepenør var byggmester Sigurd Peterson, Moss.
Krematoriet ligger på det tidligere gravkapellets plass på Moss kirkegård. Bygningen kom dermed med en gang inn i vakre omgivelser med gammel beplantning, men samtidig var plassen bundet opp og begrenset av gamle gravsteder. Tomten tillot ikke noe større tilbygg til seremonirommet, og hovedinngangen måtte som tidligere bli fra kirkegårdsalleen mot vest.
Bygningen er oppført i jernbetong og pusset utvendig med lys krystallitt. Den kraftige sokkeletasjen er på inngangssiden utformet som en «Columbarievegg» (nisjevegg) med urnekamre i tre høyder. Over sokkelen løfter krematoriets øvre del seg som en skinnende hvit kube. Gjennom bygningens konstruksjon og planløsning var det en bevisst hensikt å skape store kontraster mellom lys og skygge. All lysstyrken skulle samle seg i seremoni-nisjen. Arkitekten ønsket å utsmykke denne med et relieff. Et freskomaleri ble i 1950 utført av kunstneren Håkon Willoch.
Kapellet har 150 sitteplasser, og på galleriet er det inntegnet plass til kor og strykekvartett. Her ble også det gamle ombygde orgelet fra det tidligere kapellet anbrakt bak et nytt prospekt. Krematoriet i Moss var det første i landet som hadde elektrisk kremasjonsanlegg. Bygningen ble også oppvarmet elektrisk. Kremasjon opphørte i 2001. Seremonisalen ble restaurert i 2004.
Moss kapell og krematorium er et flott eksempel på et modernistisk byggverk i Norge.
