Bach og Hildebrandt-orgelet i St Wenzel, Naumburg
Johann Sebastian Bach hadde en spesiell tilknytning til Hildebrandt-orgelet i St. Wenzel-kirken i Naumburg. Dette orgelet ble bygget av den berømte orgelbyggeren Zacharias Hildebrandt i 1746, og Bach selv var med på å godkjenne og teste instrumentet.
Bach og Hildebrandt-orgelet
Bach var kjent for sitt ekspertise innen orgelbygging og var ofte konsulent for ulike prosjekter. Sammen med sin venn Gottfried Silbermann vurderte han dette orgelet før det ble offisielt tatt i bruk. Hildebrandt var en elev av Silbermann, men utviklet sin egen stil, som kombinerte nordtyske og sentraleuropeiske tradisjoner.
Bach verdsatte Hildebrandts arbeid høyt, og Naumburg-orgelet regnes som et av de viktigste historiske instrumentene fra Bachs tid. Det har en rik, fargerik klang og gir en unik innsikt i hvordan Bach selv kan ha ønsket at hans orgelmusikk skulle høres ut.
Orgelet har blitt restaurert flere ganger, men med stor respekt for originalens klang og mekanikk. I dag er det et av de mest autentiske barokkinstrumentene vi har fra Bachs tid.
Alexei Galea Cavallazzi is a virtuoso musician and an experienced conductor. The artist has performed in countries all over the world, including the United Kingdom, the Russian Federation, Armenia, Austria, Kazakhstan, Malta, Georgia, and Germany to name a few. His professional interests span a wide range of fields, from virtuoso instrumental techniques in the world of piano and organ playing, to conducting ensembles around the globe. Mr. Galea currently lives in Malta, where he works as an organ player while also holding the position of music director at the Mediterranean Conference Centre (MCC).
Oppbygning av dorisk skala
Hvis vi tar utgangspunkt i D-dorisk, som er den vanligste måten å illustrere skalaen på (fordi den bruker bare hvite tangenter på piano), får vi denne tonesekvensen:
D – E – F – G – A – B – C – D
Kjennetegn og bruk
Den doriske skalaen har en
moll-karaktermen den forhøyede seksten (H i D-dorisk) gir en lysere og mer spenningsfylt klang enn ren moll.
Eksempler på dorisk i musikk
- Bach brukte dorisk preg i flere av sine verk, for eksempel i Toccata og fuge i d-moll, BWV 538 (også kalt "Doric Toccata").
- Miles Davis' "So What" (fra Kind of Blue) er basert på doriske moduser.
- Folkemusikk, som norske slåtter, har ofte melodier i dorisk toneart.
Den doriske kirketonearten er en av de middelalderske kirketoneartene og stammer fra det gamle greske tonesystemet. I moderne teori tilsvarer den en ren moll-skala, men med en hevet sekstetrinn.
Miles Davis "So What" fra det legendariske og banebrytende albumet "Kind of Blue":
