Kantate BWV 22 Jesus nahm zu sich die Zwölfe  Kantate BWV 23 Du wahrer Gott und Davids Sohn

Ad fontes med solister og orkester

Terje Kvam, dirigent og foreleser 

Kjøp billetter HER

Selvom konsertdagen har passert disse kantatenes plass i kirkeåret, er kantatene opprinnelig skrevet for søndag quinquagesima (50 dager før påske), mer kjent i vår tradisjon som fastelavnssøndag. Denne søndagen er gjerne duket for karneval og forberedelse til fastetiden med å spise seg opp før kommende ukes serie av merkedager; blåmandag, fetetirsdag og til slutt den første dagen i faste som heter askeonsdag. 

Bach fremførte disse kantatene 7. februar 1723 som søknad for å bli ny Thomaskantor. Vi vet det ble ganske nervepirrende, for Bach var tredjevalget - og når første- og andrevalget fikk bedre lønnsvilkår der de de var, så kom Bach seilende inn som den endelige kandidaten. mer om det lenger ned i artikkelen.

Hvis du tror du kjenner Bach, skal du ta et dypdykk i kantatene. Der oppdager du ikke én, men 15-20 nye Bach-er som du ikke ante eksisterte. Koralbearbeidelser, vanvittig instrumentkombinasjoner for å illustrere tekstlige ting i ariene, sprelske, men også langsomme, musikalske motiver, en utrolig fantasirikdom. Ingen har funnet på så mye rart og musikalsk interessant som Johann Sebastian Bach i kantatene sine.

- Terje Kvam i intervju med Alf van der Hagen

NB! En av kantatene blir gjennomgått i forkant av fremførelsen

Å sitte under et kateter, få lærdom og ny kunnskap fra en besjelet "professor" i faget, gir styrke og påfyll. Terje Kvam har ikke bare et vell av kompetanse i sitt musikalske fagområde, men han setter alltid også et dypt personlig preg på sine fremførelser. Han ruver ikke bare gjennom musikkverket, men også i selve forståelsen av møtet mellom musikken og menneskene, i rommet, i øyeblikket, ved anledningen.

- Ingeborg Moræus Hanssen, skribent og tidligere kinodirektør i Oslo (etter en kantategudstjeneste i Oslo domkirke)

Ad Fontes - til kildene

Vi må ta musikken - kunsten - på alvor, ikke som middel, men som mål, som en nødvendig del av gudstjenesten fordi «evangeliet må synges» 

- Luther

Der himmel og jord møtes

Messen & Kunsten

Min (Terje Kvam) mangeårige erfaring med Ad Fontes-gudstjenester i Oslo Domkirke (gregorianikk, Bach, Mozart, Schubert, Stravinsky m.fl.) har vist at det finnes et vell av musikalsk- liturgiske skatter fra alle epoker som vi har mistet kontakten med, men som på enestående vis kan berike og åpne for det moderne menneskets tilgang til det vesentlige møtet "mellom himmel og jord". Det trengs en innfallsvinkel til liturgien som ikke primært er dogmatisk/intellektuell, men som går gjennom musikken, den kunstart som mer enn noen kan forbinde seg med ordet og utdype det. Arbeidet med å tilbakeføre kantater og messer til utgangspunktet, til liturgien, har vist en forbausende gjennomslagskraft hos publikum, og samtidig gitt en nyorientering om hva som kan og bør vektlegges innen liturgisk musikk. Vi har så vidt begynt å øse av disse kildene til inspirasjon og nytt liturgisk liv.

Kunsten og kontakten med samfunnet

Det andre sted der "himmel og jord møtes" er i kunsten. For de fleste mennesker er messen og liturgien noe fjernt. Kunsten derimot, er noe alle kan ha tilgang til. Derfor er det viktig at arbeidet med et mer allment kunstnerisk uttrykk går hånd i hånd med det liturgiske, så gudstjeneste-arbeidet ikke blir sittende fast i et "liturgisk elfenbenstårn".

To eksempler: Både middelalderens mysteriespill og Bachs kantater og oratorier fant sted i kirkerommet, enten som en del av eller i forlengelsen av gudstjenesten; Dette var i begge tilfeller samfunnsarenaer, der musikken angikk folket. Organisasjonen Ad Fontes' syn er at det finnes behov for en samfunnsarena for kunst og liturgi der arbeidet med gudstjenesten går parallelt med konserter & sceniske fremførelser som kan formidle dype opplevelser ut over det strengt liturgiske.

Formålet er å gjera teksten levande. Komponistane arbeidde med dette, med deklamatoriske høve, og bygde eit uttrykk kring orda. Ta Bach-kantatene. Dei barokke, forelda tekstane opplevast framand for oss i dag. Når tekstane får Bach sitt tonespråk, talar dei likevel til deg. Tida og det forelda vert utsletta. Det vert meiningsfullt å høyra på.

- Terje Kvam i intervju med Ballade

Historien bak Bachs audition i Leipzig

Når man tenker på hvor nær Bach var å ikke bli Thomaskantor, så er det bare å takke og bukke for historiens skjebne at Bach som nr. tre av søkerne endelig fikk jobben etter de to første trakk seg. Og de to første var ingen hvem som helst.

Telemann var førstevalget og fikk jobben, men hans arbeidsgivere i Hamburg økte lønnen hans og han trakk seg derfor. Kapellmester Graupner i Darmstadt var neste på listen, og han fikk også tilslag på jobben. Han hadde en enorm produksjon med 1300 kantater, 116 symfonier etc og var mer kjent enn Bach i sin samtid. På samme måte som Telemann hadde han studert juss i Leipzig og var en kjent skikkelse i byen, men som Telemann økte hans arbeidsgiver i Darmstadt lønnen - og de nektet han å forlate sin stilling. Bach var, ad notam, eneste kandidat uten universitets-utdannelse.

Da måtte de ta til takke med Bach, og borgermesteren Abraham Christoph Platz uttrykte på vegne av byrådet: "Siden vi ikke kan få den beste, må vi nøye oss med middelmådigheten ".

Siden vi ikke kan få den beste, må vi nøye oss med middelmådigheten

- Abraham Christoph Platz, borgermester i Leipzig

Noen har måttet spise opp hatten eller parykken etter dette, for Bach har vel med rimelig god margin overgått historiens løp om middelmådigheter.

- Det er så mange inntrykk i vår tid: Informasjon og ord overalt. Også i religionssamanheng er det mange ord. I kyrkja har ordet ei eiga betyding. Ein seier at Ordet vart menneske. At ordet er ikkje berre ein tekst, men òg noko levande. Det er menneske, kjensle, kropp, kosmos. Ord som er sungne får ved seg noko av dette kroppslege og emosjonelle. Då tolkar ein det spirituelle innhaldet meir enn hundre preiker kan gjera.

- Terje Kvam i intervju med Ballade