Bachs seks partitaer fra Clavierübung I
En av de mest berømte av Bachs sykluser er Partitas BWV 825-830, et sett med seks suiter utgitt individuelt fra 1726, deretter sammen som Clavierübung I i 1731. Dette er en mektig samling og "mat" for de store klavergigantene som har formet denne musikken overbevisende på svært ulike måter.
Bach in Town henter opp fem klavergiganter, pluss en av de historisk største Bach-interpreter som mange kan ha hatt et første møte med Bachs musikk via hans innspillinger. Partita no 1 kommer både i en klaverversjon og i en versjon for cembalo, og Partita no 3 kommer tilsvarende både i en cembaloversjon og en versjon for klaver.
Blant denne gjengen finnes også et mulig wild card av en utøver som nok er mer ukjent. Fremførelsene er "parret" med dokumentarer som tar lytteren bak og inn i musikken og i et større perspektiv av artistene og musikernes liv og levne.
Bach fikk i årene 1726 til 1731 trykt seks partitas for cembalo solo enkeltvis. I 1731 brukte han trykkplatene om igjen og gav ut disse seks suitene samlet som sitt opus 1. Han var da 46 år og en anerkjent komponist - med opus mente man den gang kun publiserte verk.
Alle stykkene følger den satsrekkefølgen som Johann Jakob Froberger etablerte: Allemande - Courante - Sarabande - Gigue, men Bach føyde til andre danser før giguen eller sarabanden, eller erstattet de med nye danser. Det store mangfoldet av åpningssatser er påfallende: vi finner alle vanlige typer, fra preludium over fantasi og fransk ouverture til toccata.
For å skape en forbindelse til de franske og engelske suitene kalte Albert Schweitzer Bachs klaverpartitas for «tyske suiter», men denne betegnelsen har ikke slått an, da forskerne stort sett er enige om at Bach integrerte begge de dominerende musikkidiomene i barokken - den franske og den italienske stilen.
I 2023 ble alle Bachs partitaer fremført på fem konserter - PÅ EN DAG LØRDAG 2. SEPTEMBER - med fem nasjonale og internasjonale utøvere - TRYKK PÅ "Discovering Bach" FOR MER INFO:
En liten aperitif som får i gang smaksløkene og øregangene - herfra Martha Argerichs versjon av Partita nr. 2:
Partita no 1 i B-dur, BWV 825 - Piotr Anderszewski, klaver
From the Warsaw Philharmonic Hall, 2007
Piotr Anderszewski - piano
I. Praeludium
II. Allemande
III. Courante
IV. Sarabande
V. Menuet
VI. Gigue
Robert Schumann - Gesänge der Frühe, Op. 133
Polish-Hungarian pianist Piotr Anderszewski is a tremendous international favourite for his strong-minded and deep-thinking interpretations. On the 19th of December 2007 in Warsaw Philharmonic Hall he performed two of Bach Partitas, and completed the programme with the works by Szymanowski and Schumann.
Førstemann ut i Partitas BWV 825-830 som utgjør Clavierübung I er den polske mesterpianisten Piotr Anderszewski.
Vi blir med han på en real road movie fra Warsawa til Budapest i en egen togvogn utstyrt med flygel og nødvendige fasiliteter. Allerede her skjønner man at vi har med en særdeles unik personlighet "depart from the beaten path"."....there was the event that marked me for life when I heard Mozarts Requiem for the first time. That was in the church of the Holy Cross in Warsaw, and it was like being struck by lightning in a sense that was the day I stopped being a pianist. And even if I have a certain facility at the time I then did my very best to unlearn the piano, thank God I should say now.
When I say I stopped being a pianist it was the death of something - of a philosophy of how do I approach the instrument. I looked deep inside myself and so I became a pianist again, but not trying to find a solution in the piano, rather in myself by building and creating my own musical identity"
- Piotr Anderszewski
Everything about Piotr Anderszewski is extraordinary: his talent, his repertoire, his constant questioning of his work as a performer. Any film about this highly unconventional pianist owes it to itself to depart from the beaten path: On the borderline between documentary and fiction, this "road movie" is set against the backdrop of a winter journey by train across Poland with a piano installed onboard... Punctuated by Piotr's highly personal reflections, the repertoire consists of essential pages by Bach, Mozart, Chopin, Beethoven, Schumann and Szymanowski.
NB! Konsertopptak og dokumentar er begge på Medici.tv og krever betaling månedlig eller årlig. Stadig gode tilbud som gjør dette enorme arkivet av opera, konsertopptak og dokumentarer til en "sareptas krukke" for alle med nese for klassisk musikk. Konsertopptaket inneholder både Partita nr. 1 og 2, så vil du høre Partita nr 1, må det spoles i opptaket.
Alternativ versjon for cembalo
Partita no 1 i B-dur, BWV 825 - Mark Edwards, cembalo
Recorded for the project All of Bach on 3 June 2021 at the Philharmonie, Haarlem
Mark Edwards - cembalo
I. Praeludium
II. Allemande
III. Courante
IV. Sarabande
V. Menuet
VI. Gigue
This first partita in Bach's series of six keyboard partitas appeared in print in 1726. The rest followed in subsequent years and the complete set of six was reprinted in 1731. As early as 1739, music connoisseur Lorenz Christoph Mizler wrote in a review of the repeatedly reprinted organ method or Wegweiser for "the art of playing the organ correctly" that "he who cannot move his fingers better than this will scarcely be able to learn to play the Partitas for the clavier by our famous Herr Bach of Leipzig". This remark says something about the basic standard aimed at in this method in Mizler's review, but also about Bach's partitas.
The Partita in B-flat major immediately lives up to that reputation of above average 'finger movements'. It becomes apparent in the Praeludium, when the theme we hear at the beginning in the upper part then appears in the left hand with trills and all. And there is something in every movement where a mediocre or careless keyboard player might mess up the fingering. Sometimes it simply concerns a stream of fast arpeggios and leaps in both hands, as in the Corrente. In the slow Sarabande, the challenge lies more in the elegant phrasing of the ornaments and flourishes that are in full view, due to the sparing accompaniment. One small mistake is immediately noticeable.
When the keyboard player then arrives at the two minuets, it appears that the worst of the danger is over, as here Bach does not demand particularly difficult struggles for the fingers. But it was not without reason that Mizler took the partitas as an example. The Gigue that closes the first partita is a tour de force of keyboard technique, which was unparalleled in Bach's day. With the right hand continually jumping over the left hand, here it is not just the fingers in motion, but the whole hand!
Partita no 2 i c-moll, BWV 826 - Martha Argerich, klaver
I serien "Syklus à 6" er vi kommet til Partita nr. 2 BWV 826 komponert i 1726 og er fra Clavierübung I. From Verbier Festival 2008 Martha Argerich - piano
I. Sinfonia
II. AllemandeIII. Courante
IV. Sarabande
V. Rondeau
VI. Capriccio
Martha Argerich er selvfølgelig en av de største pianistene gjennom tidene, og når vi nærmer oss Partita nr. 2 BWV 826 er hun et godt valg.
Argerich er også berømt for a less charming reputation, som Washington Post skriver i en omtale "She's so given to canceling performances, sometimes at the last minute, that she long ago stopped signing contracts". I filmen Evening Talks som deles fra Medici TV, forteller hun om hvordan dette startet:"
"She's so given to canceling performances, sometimes at the last minute, that she long ago stopped signing contracts".
I CANCELLED A CONCERT TO SEE HOW IT FELT"
Det er en ganske oppsiktsvekkende uttalelse. Og det må sies: I´ve been there & done that. Jeg hadde billett til konsert med Argerich som solist med Berliner Philharmoniker og Claudio Abbado. Gjett hvem som ikke kom...... men de fikk inn Mauricio Pollini som vikar, så en solid konsert ble det okkesom:) Hun er også svært tilbakeholden med å gi intervjuer, og derfor er denne samtalefilmen fra 2002 en begivenhet fordi vi kommer litt på innsiden av denne klavergiganten. Neste store portrett og dokumentar om Argerich kom i 2012 og ble laget av hennes datter Stéphanie Argerich. Filmen Bloody Daughter handler mer om familieforhold og datterens forhold til sin mor og faren Stephen Kovacevitch.
Bach´s partita in C minor! It´s colossal! I can play it just like that. I started playing recitals again. I only do half a recital, because it´s been so long ..... solo I mean. I started in New York. Then did another in Japan. So I´ve done four. And I play that partita, because that partita is good to start with. It puts me at ease. I love that. It calms me.... like I was improvising. I have lots of good stories. In New York.... I was very young, a jazz critic came up to me.... he was with "Sounds and Fury". He said to me: "Your Bach really swings!". He really liked it because of that aspect. It´s something I´ve always felt. With romantic music I don´t feel the same.
- Martha Argerich - fra dokumentaren Evening Talks
Trykk på bildene på de to dokumentarene for å se filmene. "Evening talks" krever abonnement på Medici TV.
Partita no 3 i a-moll, BWV 827 - Karl Richter, cembalo
Partita nr. 3 BWV 827 komponert i 1726 og er fra Clavierübung I.
Karl Richter - cembalo
I. Fantasia
II. Allemande
III. Courante
IV. Sarabande
V. Burlesca
VI Scherzo
VII Gigue
Of course, I´ve heard people say that a perfomance of Matthew Passion that I conducted this year was completely different from last year´s. That´s not necessarily intentional. I don´t know if it has anything to do with my blood pressure ..... It´s simply that when you step on to the podium and start to conduct and perform a piece, the situation is alway different, you´re in a different mood. Every day you have different ideas about every work you perform. It´s bad when you no longer have any ideas, when you´re no longer inspired. It´s bad if you play a work with disdainful routine because you have to, and if you no longer have thoughts or ideas about it.
- Karl Richter
Karl Richters tolkning setter det hele i gang som et tysk lokomotiv på full frammarsj, og det legges ikke vinn på mer sensuelle franske ta-og-gi svingninger i fraseringene. Det er nok i ettertid også bygget mer sofistikerte cembaloer i tråd med historisk forskning rundt instrumentet og klanglige egenskaper.
Som historisk dokument er det likevel verdt å studere fra en av storhetene innen tradisjonen i første halvdel av århundret og frem til 60 tallet i Leipzig, og den lange linjen Richter representerte som Thomaskantor selv fra 1949 til 51.
"Was He a Pioneer or a Reactionary?" slik The New York Times skriver om i sin meget omfattende og spennende artikkel fra januar 2021 rundt en nyutgivelse av en "100 CD-box" med stort sett innspillinger av Bach.
Som mange andre, var Karl Richters innspillinger mitt første møte med Bach på midten av 70tallet.
Det vil si, før jeg lånte LP-boxen med Juleoratoriet og tok den opp på spolebånd, så var mitt første møte med Richter innspillingen av Händels Messias med det visjonære coveret til Salvador Dali av Kristus på korset, sett fra et uventet perspektiv - hengende over stranden og Dalis egen båt utenfor hans residens og nå museum i Portlligat nær kystlandsbyen Cadaques - et magisk vakkert sted som jeg har trått mine bare føtter utallige ganger.
Sett med dagens øyne og etter et halvt århundre med Bach-tolkninger basert på historiske instrumenter og forskning, så kan Richters legacy og fortolkertradisjon virke utdatert.
Men dette var mannen som i Dame Janet Baker's memoarer fikk hennes sterkeste minner om Matteuspasjonen med nettopp Richter, til å skrive: "To have done that music, with that man"!!
Playing Bach, Was He a Pioneer or a Reactionary? Slik lyder overskriften i en stor artikkel i The New York Times fra januar 2021 som setter Karl Richter i perspektiv med en nylig utgitt CD boks med stort sett Bach. Artikkelen fortsetter med dette frasparket under om Harnoncourt og hans musikalske karakterdrap på Richters Bachtolkning.
It was Karl Richter's Bach that pushed Nikolaus Harnoncourt over the edge.
Harnoncourt had founded the pioneering period-instrument Concentus Musicus Wien in 1953. But he was still making a living as a modern-instrument cellist in the Vienna Symphony Orchestra in 1969, when Richter conducted him in the St. Matthew Passion.
"They think they see the Thomaskantor himself at work," Harnoncourt wrote in his diary, fuming at the sleepy, ignorant Vienna audience that idolized Richter and referring to the title Bach once held as the choral cantor and director of music at the Thomaskirche in Leipzig."
They think they see the Thomaskantor himself at work.
"Bach-Richter," Harnoncourt called him - and the name wasn't inappropriate, so fully had Richter become associated with Bach through dozens of recordings as a conductor, harpsichordist and organist, made primarily for the Archiv imprint of Deutsche Grammophon and now brought together in a 100-disc box set.Harnoncourt, who transformed the way generations of later listeners heard Baroque music, could not stand this "profound connoisseur of style," his sarcasm snapping at the work of a man who had himself once been hailed as a revolutionary."
Etter sine studier ble Richter kanskje den siste i en lang tradisjon i Leipzig kjent for blant andre organisten og Thomaskantoren Karl Straube. Selv ble Richter Thomaskantor i 1949.
I 1902 ble Straube ansatt som organist i Thomaskirche i Leipzig og orgellærer på konservatoriet. Kort tid etter overtok han ledelsen av Bachforeningen (Bachverein) og i tillegg ansvaret for oppføringen av symfoniske verker med kor i Gewandhaus. Thomaskirken fikk med ansettelsen av Straube fornyet sin posisjon som et kirkemusikalsk sentrum. I Leipzig spilte han en viktig rolle under «gjenoppdagingen» av Johann Sebastian Bachs musikk. Da Gustav Schreck døde i 1918, ble Straube enstemmig valgt som hans etterfølger som Thomaskantor. I 1919 holdt Straube et orgelseminar i Frogner kirke i Oslo, og under seminaret møtte han blant andre Arild Sandvold som senere ble hans elev. Karl Straube besøkte også Norge med Thomaskoret i 1939.
Så langt litt historisk info fra Wikipedia, og litt kronologi videre om Karl Richter.
I 1951 flyttet han til München hvor han underviste ved konservatoriet og var kantor og organist ved St. Markus kirke. I 1951 ble han dirigent for det som senere ble Münchener Bach-Chor og i 1953 Münchener Bach-Orkester, og han ble en av datidens best kjente Bach-tolkere. På 1960-og 1970-tallet gjennomførte han flere turneer til Japan, USA, Canada, Latin-Amerika, Øst-Europa, inkludert Sovjetunionen. I 1963 oppførte han Johannespasjonen og h-moll-messen i Leningrad og Moskva, og hans innspilling av Brandenburger-konsert nr. 2 var med på den musikalske del av Voyager Golden Record som var et budskap fra menneskeheten på sondene Voyager 1 og Voyager 2 da de forlot vårt solsystem.
Trykk på bildet for å høre & se partita no 3
Alternativ versjon for klaver
Partita no 3 i a-moll, BWV 827 - András Schiff, klaver
Partita nr. 3 BWV 827 komponert i 1726 og er fra Clavierübung I.
Karl Richter - cembalo
I. Fantasia
II. Allemande
III. Courante
IV. Sarabande
V. Burlesca
VI Scherzo
VII Gigue
András Schiff Lecture Concert on
The BACH Partitas Nos.1-6 for Keyboard, BWV 825-830
Pierre Boulez Saal, June 2018.
NB! Video nr 2 er fra konserten samme sted med fremførelse av Partita nr. 3, trykk på bildet for å se og høre!
Partita no 4 i D-dur, BWV 828 - Glenn Gould, klaver
Partita nr. 4 BWV 828 komponert i 1726 og er fra Clavierübung I.
Glenn Gould - Klaver
I. Ouverture
II. Allemande
III. Courante
IV. Aria
V. Sarabande
VI Menuett
VII Gigue
I think that if I were required to spend the rest of my life on a desert island, and to listen to or play the music of any one composer during all that time, that composer would almost certainly be Bach
- Glenn Gould
Glenn Gould er en omdiskutert geni , garantert #Check...... og en legende allerede mens han levde, også #Check ... og minst en og kanskje to ikoniske innspillinger av Goldbergvariasjonene.... også #Check
Det blir mange historier og overflatiske forestillinger om slike genier. Gould ble en stor happening i media, et medium han forstod var viktig å beherske. Her er to dokumentarer - den ene som tar oss med inn tettere på mennesket Glenn Gould - i tillegg til den store geniale musikeren, og den andre om dedikerte og altoppslukende forhold til Bach - ikke minst hans unike fortolkningskunst.
Filmen "Genius within - The inner life of Glenn Gould" av Michèle Hozer og Peter Raymont gir en god anledning til å komme bak og på innsiden av dette geniet.
"The great pianist Glenn Gould is often caricatured as a crazy hermit somewhere between Syd Barrett and Howard Hughes; Gould wore overcoats and gloves in hot summer and abandoned the concert stage at the height of his career. This thoughtful biodoc rescues Gould from the cliches and re-establishes him as a musician. Was he a recluse? Hardly, he became a prolific broadcaster with a Pythonesque sense of humour.
A classical music snob? No, he cheerfully recorded a radio show about Petula Clark. An ascetic? No, he had a passionate relationship with a married woman and became a much-loved, temporary stepfather to her children. Undoubtedly, Gould was an eccentric and a hypochondriac, but this film argues for his human vulnerability."
Peter Bradshaw, The Guardian (2011)
Partita no 5 i G-dur, BWV 829 - Maria Cefalà, klaver
Partita nr. 5 BWV 829 komponert i 1726 og er fra Clavierübung I.
Maria Cefalà - Klaver
I. Preambulum
II. Allemande
III. Courante
IV. Sarabande
V. Menuett
VI Passepied
VII Gigue
Discovering Bach
Atypisk pianist og musikkolog
Bachiana, utelukkende
Den andre siden av klassikeren
Dette skriver den italienske pianisten Maria Cefalà i sin profil på Instagram, og dette er en "lissepasning" til konseptuelle og moderne tanker i ånd med "Bach in Town".
Hun har dykket ned i Bachs partitaer og hun er det lovede Wildcard i presentasjonen av Bachs partitaer på Bach in Town.
Maria Cefalà was discovered by the famous pianist Anna Kravtchenko, who recognized a unic talent in the Bach's repertoire interpretation. With her starts the idea to realize the whole Bach's Partitas, as a first step towards the study of the entire collections.
The unicity of the project resides in the difficulty of the repertoire, which has been taken on by few, and by no woman in Italy; besides, all of this is conceived in a new fashion, distant from the classic idea both of the interpretation and the repertoire itself, thanks to a young and modern image.
Partita no 6 i e-moll, BWV 830 - Murray Perahia, klaver
Partita nr. 6 BWV 830 komponert i 1726 og er fra Clavierübung I, og da er vi ved veis ende i denne festreisen av en syklus.
Murray Perahia - Klaver
I. Toccata
II. Allemande
III. Courante
IV. Air
V. Sarabande
VI Tempo di Gavotta
VII Gigue
Murray Perahia er siste utøver i de seks partitaene. Slik blir sirkelen til en viss grad sluttet, da vi startet med Piotr Anderszewski i den første partitaen - en av Perahias elever.
Med sin sefardiske bakgrunn (Sefarder, eller sefardiske jøder, er opprinnelig betegnelsen på etterkommere av de spanske jødene som ble endelig fordrevet fra Sefarad (Spania) i 1492) er det kanskje ikke uventet at han dukker opp i et israelsk talkshow, men det som ved første inntrykk virker litt showbizzaktig - viser seg å være en samtale om Bach med dybde og stor kunnskap. Det bør ligge lærdom å hente her for de fleste, Perahia er en av de fremste "Bachianske" pianistene i dag.
He (Bach) has a feeling for the suffering of mankind. Whenever he speaks about mankind as a general thing, there's a note of suffering
- Murray Perahia
Trykk på bildet for å høre & se partita no 6
