Bachs seks sonater for fiolin og cembalo
I perioden 1700-1750 ble triosonateformen en sine qua non (helt essensielt) i den musikalske verden. Den inkorporerte alle idealene om harmoni, melodi og kontrapunkt forfektet av teoretikere som Mattheson, Scheibe og Quantz. I sin avhandling Der Vollkommene Capellmeister fra 1739 skrev Mattheson:
es müssen hier alle drey Stimmen, jede für sich, eine feine Melodie führen; und doch dabey, soviel möglich, den Dreyklang behaupten, als obes nur zufälliger Weise geschehe:
"Her må hver av de tre stemmene hver for seg gi en fin melodisk linje; likevel må de hele tiden sammen opprettholde så mye som mulig den trestemmige harmonien, som om det bare skjedde ved en tilfeldighet:"
Blant alle komponister fra den tiden var Bach den som løftet triosonateformen til sin høyeste grad av perfeksjon. I 1774 kommenterte Bachs sønn Carl Philip Emmanuel at selv etter femti år hørtes farens komposisjoner av denne typen fortsatt veldig bra ut, og at det lyriske til flere av adagioene hans aldri hadde blitt overgått. Denne fortsatte æren for nettopp disse verkene selv lenge etter hans død kom sannsynligvis ikke bare av det faktum at formen stemte overens med Bachs egne komposisjonsidealer - at alle stemmer skulle «arbeide vidunderlig med hverandre» (wundersam durcheinander arbeiten) - men også fra den etterfølgende. generasjonens preferanse for "sensitive" melodier. Kanskje enda mer innflytelsesrik var det at Bach løftet cembalo fra et continuo-instrument til et fremtredende obligato-instrument, på lik linje med soloinstrumentet, samtidig som det tok vare på basslinjen.
Kilde: Wikipedia
Sonate no. 1 in B minor, BWV 1014 - Edson Scheid, fiolin / Bálint Karosi, cembalo
- Adagio in B minor
- Allegro in B minor
- Andante in D major
- Allegro in B minor
Sonate no. 2 in A major, BWV 1015 - Elizabeth Blumenstock, fiolin / Matthew Dirst, cembalo
- [Andante] in A major
- Allegro in A major
- Andante un poco in F-sharp minor
- Presto in A major
Sonate no. 3 in E major, BWV 1016 - Shunske Sato, fiolin / Menno van Delft, cembalo
- Adagio in E major
- Allegro in E major
- Adagio ma non tanto in C-sharp minor
- Allegro in E major
No. 4 in C minor, BWV 1017 - RED DOT BAROQUE: Brenda Koh, fiolin / Mervyn Lee, cembalo
Alternativ versjon: Yehudi Menuhin, filoin / Glenn Gould, piano
- Largo in C minor
- Allegro in C minor
- Adagio in E-flat major
- Allegro in C minor
Sonate no. 5 in F minor, BWV 1018 - Shunske Sato, fiolin / Diego Ares, cembalo
- [Largo] in F minor
- Allegro in F minor
- Adagio in C minor
- Vivace in F minor
No. 6 in G major, BWV 1019 - Shunske Sato, fiolin / Diego Ares, cembalo
- Allegro in G major
- Largo in E minor
- Allegro (harpsichord solo) in E minor
- Allegro in G major
Det finnes hele tre versjoner av sonate no. 6, den valgte over er versjon C, mens alle tre (a, b og c) finnes med samme musikere på All of Bach ved å trykke på bildet under:
