Et himmelsk angrep på satan - intet mindre
Kantate BWV 19 Es erhub sich ein streit
Årlig feires Mikkelsmesse 29. september, og Bach skrev denne kantaten - som en av tre for denne dagen - i 1726 for feiringen av St. Mikael i Leipzig. Dagen som er dedikert erkeengelen Mikael med sin helt særegne historie.
Mikkelsmess 29. september er høytidsdagen for erkeengelen Mikael. I likhet med en rekke andre helligdager ble den avskaffet i 1770. I 1999 ble den gjeninnført som «Erkeengelen Mikael og alle englers dag».
Som et ekko av en verden som står i brann, lyser tekstlige referanser fra flere bøker og kilder i Bibelen - om det godes kamp mot det onde - ikke minst de sentrale tekstene fra Johannes åpenbaring og i flere kapitler, som fra kapittel 12. Risikoen for å tolke dette inn i vår tid er krevende - hva gjelder hvem som er engel og hvem som er drage. Men ondskap forblir ondskap - og kampen for det gode er en kamp på liv og død for det som skaper fred og bevarer livet - et annet perspektiv vil være en blindgate uansett hvordan det snus og vendes på.
7 Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine, 8 men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen. 9 Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.
- Johannes åpenbaring 12, 7-9
Gjennom historien har denne dagen også vært knyttet til overgangsritualer mellom sommer og høst - og tradisjonen med høsttakkefest i forbindelse med innhøsting av jordens grøde, slik også teksten til All of Bach viser i teksten under for dagens kantate:
"Quite apart from its theological significance, Michaelmas was also an important secular occasion, as it officially heralded the end of summer and beginning of autumn. All over Western Europe that meant sowing new crops, making wine and starting the new academic year. It was also an important date for the economy of Leipzig, as the Sunday after Michaelmas marked the opening of the big autumn trade fair, where goods from all over the world were traded."
In this cantata, angels wage war against the devil
In the opening chorus of Bach's cantata Es erhub sich ein Streit (BWV 19), Bach gets straight to the point. With no orchestral introduction whatsoever, the bass enters with a prickly theme, jumping up an octave after two notes already. And before he even finishes the theme, the tenor pounces on him with the same theme, now five tones higher. One bar later, the alto enters as well, and then the soprano. After a mere eight bars, three trumpets and a set of rolling timpani take us to a splendid climax: four times, the orchestra builds up and deals a 'blow', before the voices jostle one another again. It's clear – this is war. And not any old war, but a heavenly attack on Satan. Led by Archangel Michael, the serpent that once tempted Eve is wrestled to the ground by swarming armies of angels.
The story of the heavenly war between good and evil comes from the Book of Revelation in the Bible. In the Lutheran church of Bach's day, the feast of St Michael, or Michaelmas, was an important date, on which Christ's victory over death was also commemorated. The story of St Michael's victory came to represent Christ's battle against evil.
Quite apart from its theological significance, Michaelmas was also an important secular occasion, as it officially heralded the end of summer and beginning of autumn. All over Western Europe that meant sowing new crops, making wine and starting the new academic year. It was also an important date for the economy of Leipzig, as the Sunday after Michaelmas marked the opening of the big autumn trade fair, where goods from all over the world were traded. The Leipzig market attracted many visitors, so it is no wonder that Bach took an expansive musical approach to this cantata.
Bach seeks out contrast in the arias. After the turbulent opening chorus, heavenly order is restored, which Bach expresses in two exceptionally fine arias for soprano and tenor. The soprano aria 'Gott schickt uns Manahim zu' emphasises the libretto message that God protects the faithful against evil. Following a short recitative, the tenor prays for God's protection in a pleading minor, in his aria 'Bleibt ihr Engel'. Above this supplication, a sort of answer descends in protracted trumpet notes: the wordless chorale 'Ach Herr, lass dein lieb' Engelein', which is known as the closing chorale of the St John Passion. In between the movements, the bass provides unity in recitatives that are almost reminiscent of news flashes. Bach finishes off with a warm closing chorale, with radiant accompaniment from the orchestra.
- All of Bach
It's clear – this is war. And not any old war, but a heavenly attack on Satan.
- All of Bach
Trykk på bildet for å høre & se kantaten og få tilgang til bakgrunnsmateriale
For min egen del var dette den første kantaten jeg var med å synge en gang tidlig på 80tallet - husker åpningssatsen som enormt krevende. I denne kantaten stuper Bach ut i en komplett vill korfuge, som virkelig maler teksten på veggen.
I "All of Bach" sin versjon har de tatt villskapen ut i en ekstravagant moderne fremførelse som kler kantatens tour de force - med sterke virkemidler om en mangfoldig menneskehet som står sammen mot det onde - som truer med å nedkjempe vår menneskelighet.
Før kantatens tekst gjengis, er det vært å ta et steg til siden -
Finnes det noe tekstlig som evner å sette ord og mening på en slik dag og markering av erkeengelen Mikael?
Mon det - men prest og forfatter Ingrid Brækken Melve har levert en tankevekkende tekst som får være et speil og et apropos til slike feiringer og tradisjoners relevans i det 20århundre:
Vers 6:
Gjemt inni fjellet fins dødens missiler,
grusomme fyrster har drager i bånd.
Send erkeengler så ingen mer tviler
hvem som til sist har all makt i sin hånd.
Åpne deg hvelv! Kom, Mikael!
Jublende vinker vi dragen farvel!
Ingrid Brækken Melve er prest, forfatter. og salmedikter - debuterte til terningkast 6 i romanen "Avstøtning": – En roman som lyser av innsikt. - Adresseavisen
1. Kor: Es erhub sich ein Streit
Es erhub sich ein Streit.
Die rasende Schlange, der höllische Drache
stürmt wider den Himmel
mit wüthender Rache.
Aber Michael bezwingt,
und die Schar die ihn umringt,
stürzt des Satans Grausamkeit.
Det ble yppet til strid.
Den rasende slange fra helvetet nede
han stormet mot himlen
med fnysende vrede.
Men fyrst Mikael ham slo,
og den hær som om ham sto,
styrtet Satans tyranni.
2. Resitativ bass: Gott Lob! Der Drache liegt
Gott Lob! Der Drache liegt.
Der unerschaffne Michael
und seiner Engelschar
hat ihn besiegt;
dort liegt er in der Finsternis
mit Ketten angebunden,
|und seine Stätte wird nicht mehr
im Himmel gefunden.
Wir stehen sicher und gewiss,
und wenn uns gleich sein Brüllen schrecket,
som wird doch unser Leib und Seel'
von Engeln wohl gedecket.
Pris Gud! For dragen brått
av erkeengel Mikael
og all hans englehær
ble grundig slått.
Nå ligger den i mørkets dyp
med sterke lenker bundet,
og riket hans blir aldri mer
i himmeriket funnet.
Vi lever fredelig og trygt,
og skulle mer dens brøl oss skrekke,
så vil vårt legeme og sjel,
Guds gode engler dekke.
3. Arie sopran: Gott schickt uns seine Heere zu
Gott schickt uns seine Heere zu;
wir stehen oder gehen,
so können wir in sicher Ruh'
für unsern Feinde stehen.
Es lagert sich, so nah als fern,
um uns der Engel unsers Herrn
mit Feuer, Ross und Wagen.
Gud sender oss sin hær her ned,
vil vi stå eller streve,
så kan vi nå i ro og fred
for våre fiender leve.
Nå leirer seg så fjernt og nær
om oss Guds engel, trygg og kjær,
med flammer, hester og vogner.
4. Resitativ tenor: Was ist der schwache
Was ist der schwache Mensch, das Erden Kind?
Ein Wurm, ein armer Sünder.
Schaut. wie ihn selbst der Herr so lieb gewinnt,
dass er ihn nicht zu niedrig schätzet
und ihm die Himmelskinder,
der Seraphinen Heer
zu seiner Macht und Gegenwehr,
zu seinem Schütze setzet.
Hva er vel mennesket, et barn av jord?
En orm, en stakkars synder.
Se, hvor Guds egen kjærlighet er stor
så han dem ikke ringe akter,
men alle himlens makter,
en serafimers hær,
hans egen makt og vern især
blir deres trygge vakter.
5. Arie tenor: Bleibt, ihr Engel, bleibt bei mir
Bleibt, ihr Engel, bleibt bei mir!
Führet mich auf beiden Seiten,
dass mein Fuss nicht möge gleiten,
aber lehrt mich auch allhier
euer grosses Heilig singen
und dem Höchsten dank zu bringen!
Bli, du engel. bli hos meg.
Før du meg på begge sider,
så at foten min ei glider.
Men så lær meg også her
deres store Hellig synge
og den Høye takk å bringe.
6. Resitativ sopran: Lass uns das Angesicht
Lass uns das Angesicht der frommen Engel lieben
und sie nit unsern Sünden nicht vertreiben
oder auch betrüben,
so sei'n sie, wenn der Herr gebeut,
der Welt Valet zu sagen,
zu unsrer Seligkeit
auch unser Himmelswagen.
Gi oss å elske dine fromme englers ansikt,
og de med våre synder ei fordrives
eller må bedrøves,
så de, når Herren selv oss byr
å si farvel til verden,
for vår skyld da må bli
vår himmelvogn på ferden.
7. Koral: Lass dein' Engel mit mir fahren
Lass dein' Engel mit mir fahren
auf Elias' Wagen roth
und mein' Seele wohl bewahren
wie Laz'rum nach seinem Tod.
Lass sie ruh'n in deinem Schoss,
erfüll' sie mit Freud' und Trost,
bis der Leib kommt aus der Erde
und mit ihr vereinigt werde.
La din engel med meg fare
på Eliasvognen rød,
og min sjel så vel bevare
som da Lasarus var død.
La den hvile ved ditt bryst,
fyll den med din fryd og trøst,
til min kropp fra jammerdalen
møter den i himmelsalen.
Kilde: Bach Cantats Website