Hva er greia med jul? Englesangen julenatt er et godt tips å starte søket: "Et in terra pax hominibus bonae voluntatis"
Kantate BWV 191 Gloria in excelsis Deo
Kantate 191 er Bachs eneste med latinsk tekst, og er basert på det som senere ble en del av Gloria-delen i h-moll messen. Opprinnelig var dette fra en messe med kun Kyrie og Gloria fra 1733. Selve kantaten ble sannsynlig fremført som del av julefeiringen i Leipzig i universitetskirken Paulinerkirche i 1742 - og til slutt ble dette materialet omarbeidet i 1748 og brukt i h-mollmessen.
Et in terra pax hominibus bonae voluntatis
En liten julerefleksjon om fred og mennesker av god vilje
Fredsønsket i englenes sang julenatt har fått flere oversettelser opp gjennom tidens gang. Er det to ønsker i teksten: "På jorden fred, og mennesker god vilje", eller er det "på jorden fred for mennesker av god vilje"?! Ønskes vi fred og god vilje, eller oppnås fred kun der hvor mennesker har god vilje?
Det er lett å tenke at siste versjon = rett svar. Samtidig bør menneskeheten ønskes god vilje, for der det også er mennesker med "ond vilje" - som dessverre finnes i bøtter og spann - vil det påvirke vilkårene for de som har "god vilje". Slik skjønner vi fort at fred er en kampsak vi velger daglig for å bevare vår menneskelighet i ordets beste forstand.
Julen blir ofte møtt med et "vel overstått" like etter jul og nyttår, noe som er perspektivløst på det julen faktisk er: En start på noe nytt og som materialiseres ved å implementere i eget liv det julebudskapet handler om. Det er lett å fange opp "hyrder på marken og engler som daler ned i skjul" i juledagenes glitrende lys. Det er når det nye året starter det virkelig gjelder å fange opp, reflektere og å skape nye veier til fred i alle ordets mulige fortolkninger og handlinger.
WHO IS HOWARD THURMAN?
Power of Non-Violent Direct Action
As Thurman's profile grew in America, he and his wife, Sue Bailey Thurman, were asked to lead a Negro delegation to Southeast Asia in 1935. It was on this trip that he met Mohandas Gandhi and, in discussion with India's emancipator, explored the power of non-violent direct action as a mechanism for social change. By the time the Civil Rights Movement took shape in the United States, Thurman was a nationally recognized human rights advocate, though he did not take to marching and mobilizing on the streets. He preferred to serve as a caretaker and spiritual advisor to those who did, among them Jesse Jackson, Marian Wright Edelman, and Dr. Martin Luther King, Jr.
Break Barriers of Divisiveness
Prior to coming to Boston University, Thurman's life took an unexpected detour in the Bay Area. In 1944, Thurman cofounded the Church for the Fellowship of All Peoples in San Francisco—an interracial congregation intentionally designed to break through the barriers that separated people on the basis of race, color, creed, or national origin.
Howard Washington Thurman (November 18, 1899 – April 10, 1981) was an American author, philosopher, theologian, mystic, educator, and civil rights leader.
When the song of the angels is stilled,
when the star in the sky is gone,
when the kings and princes are home,
when the shepherds are back with the flocks,
then the work of Christmas begins:
to find the lost,to heal those broken in spirit,
to feed the hungry,
to release the oppressed,
to rebuild the nations,
to bring peace among all peoples,
to make a little music with the heart…
And to radiate the Light of Christ,
every day, in every way,
in all that we do and in all that we say.
Then the work of Christmas begins.
- Howard Thurman
Det var juleevangeliet fra Lukas som var dagens tekst som Bach skrev kantaten til, og teksten lød: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag", slik vår tradisjonelle oversettelse har vært i liturgien i lange tider. Så får de lærde stride om hva som er den endelige versjonen.
Den består kun av tre satser., og avsluttes med doksologien "Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og være skal, én sann Gud fra evighet og til evighet".
Apropos julens budskap om fred, en ettertanke - og minner om en fredskjempe
Verden må slutte å hylle mennesker som sår splid og hevngjerrighet, "Såkalte" demokratier må la være å velge ledere som sprer frykt, ekskludering og rasisme. Vi må lære gjennom kunnskap og historie hva som har i seg veier til fred og hva som fører til konflikt og polarisering.
Det sårbare barnet som ble født den hellige natt er et budskap om la det sårbare og skjøre menneskelivet bli varsomt ivaretatt som det mest dyrebare vi har - selve Livet.
Da verden i desember 2021 mistet en av vår tids største humanister og fredsskapere, erkebiskop Desmond Tutu, mistet verdenssamfunnet en "vaktbikkje" for menneskerettigheter og etisk tenkning. Det er et tomrom etter han og skikkelser som helt kan kan fylle hans sko og ivareta denne rollen. Så å minnes han og hans gjerning i fredens tjeneste er relevante som refleksjoner i juletidens budskap om fred via noen utdrag av minneord fra hans venn Tomm Kristiansen:
«Nå blir det stillere på jorden»
MINNEORD: Med Desmond Tutus bortgang blir det stillere på jorden, skriver Tomm Kristiansen.
Soweto
Desmond Tutu ble født i den søvnige Klerksdorp, et bysamfunn preget av boerne, det vil si utvandrede hollendere. Han far var lærer, hans mor var hushjelp, og ett av hans første minner i livet er synet av en hvit prest som løfter på hatten for hans mor. Den gesten var utenkelig. Som ung prest bodde han i en garasje i Soweto, og var til stede da opprøret i 1976 tok til. Skoleungdom nektet å godta at de skulle undervises på boerspråket afrikaans, og ikke engelsk eller xhosa. Mer enn sju hundre ble drept av politiet, og Desmond Tutu var i gatene. Han ropte mot politiet og trøstet livredde ungdommer. Men hva hadde en prest der å gjøre, i skuddlinja for et politisk slagsmål? «Veldig enkelt», sa presten i garasjen. «De er soknebarna mine.»
En svart mann på Hadeland
Tutu fikk støtte, moralsk og økonomisk fra Norge. Han var her ofte, og ferierte på Hadeland. Iførte svart presteskjorte og hvite short gikk den svarte sørafrikaneren på butikken til en forbløffet lokalbefolknings undring. Han var vel den eneste svarte på Hadeland det året.
Millionbeløp ble sendt og smuglet fra Norge til Sør-Afrika i disse årene, mye av det gjennom Tutus kirkeråd. Livet forandret seg fra 1984, da han fikk Nobels fredspris. Han kalte prisen siden for verdens største høyttaler. Han ble hørt overalt. Alle vil lytte til den karismatiske mannen som talte makten midt imot. Det første til reaksjoner fra regimet, men de turte ikke gå lenger enn å holde igjen hans pass. Han fikk iallfall pass til å komme til Oslo for å motta prisen, og ingen av dem som var til stede vil glemme det. For Universitetets aula måtte plutselig ryddes på grunn av en bombetrussel. Hele forsamling kom seg ut, der det var ti kuldegrader. Da arrangementet kunne fortsette, hadde Kringkastingsorkesteret gått hjem. Dermed kalte Tutu opp hele reisegruppen fra kirkerådet, og de sang improvisert firstemt kampsangen Nkosi Sikelel'iAfrika, som for øvrig siden er blitt nasjonalsang. De sang med knyttet hånd, slik det skal gjøres. Men det så rart ut, der i aulaen.
Ubuntu
Tutu var blitt erkebiskop i Cape Town da apartheid ble avviklet og Nelson Mandela ble valgt som den første svarte president i 1994. De forhandlet fram en ny grunnlov, men hva skulle skje med fortiden? Tutu ble gjort til leder for Sannhets- og forsoningskommisjonen, der 20.000 skyldige måtte fortelle om sine politiske drap og deretter bli tilgitt. Tutu utviklet her den afrikanske fellesskapsfilosofien ubuntu til en teologi. Når urett blir begått skal hele samfunnet bidra til å helbredes og forsones. Slik fikk ordet frelse betydning for menneskenes liv her, ikke bare for evigheten. Jeg så ham under høringene i kommisjonen. Han ba, han spurte, han gråt, han brøt sammen, men ingen andre enn han skulle sluttføre dette forsoningens mesterverk.
Judaspenger
Gjennom alle år hadde Desmond Tutu en støttegruppe av liberale hvite, som hjalp ham med juss og politikk, økonomi og strategi. I mer enn tretti år har de samlet seg til morgenbønn i St. George katedralen i Cape Town. Der møtte jeg ham jevnlig mens jeg bodde i byen. Det var dypt alvor ved alteret, og en rungende latter etterpå. Ved en anledning fortalte jeg ham at hans venn, den kontroversielle fredsprisvinner Dalai Lama, ikke fikk møte norske politikere under et besøk i Oslo. Da ble han stille, og så sa han: «Da er jeg ferdig med Norge.» Det var særlig grunnen til den uvennlige mottakelsen han festet seg ved. Norge ville ikke for noen pris risikere sitt skjøre handelssamarbeid med Kina. Judas-penger, kalte han det.
Homofile
De senere år engasjerte Desmond Tutu seg i kampen for homofiles rettigheter. For ham var det en fortsettelse av kampen mot apartheid. Han ville gi homofile plass i ekteskapet og i kirken, til tross for de fleste kirker i Afrika var imot ham. Og han uttrykte seg muntert utvetydig om sakens alvor: «Hvis himmelen er full av homofobe, vil jeg ikke dit. Da foretrekker jeg et adskillig varmere sted». Han kunne forskrekke mang en kirkegjenger. Han sa da vitterlig at «Osama bin Laden er et Guds barn», for så å legge til: «Selv George Bush er et Guds barn!»
Så er hans røst stilnet. Vi skal ikke engang til få høre ham utlegge juleevangeliet, med episoden ved herbergets dør, der vertseieren sier at det er fullt.
- Men hun er gravid! roper Josef.
- Det er vel ikke min skyld, svarer herbergets vert.
- Ikke min heller, sukker Josef.
Utdrag fra minneord om Biskop Tutu av Tomm Kristiansen, Vårt Land (26.12.2021)
Do your little bit of good where you are; it's those little bits of good put together that overwhelm the world.
- Desmond Tutu