Inspired by Bach : Alban Berg
"Intet nytt under solen", Bach er og har vært inspirasjonskilde for svært mange skapende mennesker - uavhengig av kunstform og sjanger. Albert Schweitzer mente alt fører til Bach, i forståelsen at Bach var et vendepunkt som alt pekte frem mot før, og alt i ettertid pekte tilbake til.
Til minne om en engel
I april 1935 døde Alma Mahlers datter, Manon Gropius, bare 18 år gammel. Måneden etter la Berg Lulu til side og påbegynte Fiolinkonserten. Senere samme år skrev han til vennen Alma og ba om å få tilegne verket til avdøde Manon med undertittelen 'til minne om en engel.'
Berg rakk aldri å fullføre Lulu og døde selv natt til julaften samme år. Fiolinkonserten ble urfremført i Barcelona fire måneder etter hans død, i april 1936.
I Fiolinkonserten blandes modernismens teknikk og atonalitet med stiltrekk og toner fra fjern og nær fortid. Aller tydeligst er referansene bakover i tid når Berg bruker koralen 'Es ist genug' av Johann Sebastian Bach (1685−1750) mot slutten av Fiolinkonserten. Virkningen er utrolig gripende etter at musikken har beveget seg fra den lyriske åpningen via en dansende Allegro til en voldsom, virtuos og fortvilet kadens. Til slutt faller alt til ro og etterklangen av Berg og Bach klinger stille i lytterens minne.
Kilde: Oslo Filharmonien
Berg "baker inn" Bach
Bergs kombinasjon av tolkninger fra tolvtone-teknikken med innslag av tradisjonell tonalitet skaper en musikk som er både moderne og dypt menneskelig. Spesielt bemerkelsesverdig er den siste delen, hvor han vever inn J.S. Bachs koral "Es ist genug" fra kantate BWV 60. Denne koralen gir verket en transcendental avslutning, som om musikken løfter seg fra det jordiske til det evige.
Konserten er todelt og utforsker både livets skjønnhet og dødens uunngåelighet. Den har en unik struktur og harmonisk dybde som blander tolvtoneteknikk med tonalitet, noe som gjør Bergs musikk spesielt uttrykksfull.
Siste delen av konserten inneholder en bearbeidelse av Johann Sebastian Bachs koral fra kantate BWV 60, "Es ist genug". Denne koralen er kjent for sin særegne melodi, som starter med en heltoneskala – en uvanlig og nesten mystisk kvalitet som speiler både resignasjon og håp. Berg integrerer koralen sømløst med sin egen musikk, og denne delen fungerer som en slags transcendent bønn og et fredfylt farvel.
Koral fra kantate BWV 60
Es ist genug, Herr, wenn es dir gefällt,
so spanne mich doch aus!
Mein Jesus kommt,
nun gute Nacht, o Welt!
Ich fahr' ins Himmelshaus,
ich fahre sicher hin mit Frieden,
mein grosser Jammer bleibt hienieden.
Es ist genug, es ist genug!
Jeg er beredt, Gud, når det passer deg,
så la meg sovne inn!
Min Jesus, kom!
Jeg byr deg, jord, god natt!
Jeg drar i himmelen inn
jeg drar hvor freden er til stede,
min sorg og jammer blir her nede.
Jeg er beredt, jeg er beredt.
Bergs kombinasjon av tolkninger fra tolvtone-teknikken med innslag av tradisjonell tonalitet skaper en musikk som er både moderne og dypt menneskelig. Spesielt bemerkelsesverdig er den siste delen, hvor han vever inn J.S. Bachs koral "Es ist genug" fra kantate BWV 60. Denne koralen gir verket en transcendental avslutning, som om musikken løfter seg fra det jordiske til det evige.
Koralens melodi, med sin særegne kromatiske åpning, smelter sammen med Bergs tonespråk på en uforglemmelig måte. Overgangen til koralen er ikke bare musikalsk genial, men også emosjonelt overveldende – det føles som en trøst midt i sorgen.
En magisk tolkning med Vilde Frang og den geniale greske dirigenten Teodar Currentzis
Vilde Frang, kjent for sin lyriske følsomhet og tekniske perfeksjon, bringer en dyp inderlighet til dette komplekse og emosjonelle verket. Sammen med Currentzis, som er kjent for sine intense og ofte radikalt nytolkende fremførelser, blir denne tolkningen en magisk opplevelse.
Currentzis' evne til å trekke ut hver detalj i partituret, kombinert med Frangs uttrykksfulle spill, gjør at musikken føles både intim og transcendent. De klarer å balansere den dypeste sorgen i første del med den himmelske roen i koralfinalen på en måte som virkelig griper lytteren.