Musikalisches Opfer

23.04.2023

Vil du gå rett inn i musikken og få tilgang til alle satsene, ekstremateriale og bakgrunnsinfo - Trykk på bildet:

Musikalisches Opfer BWV 1079

Musikalisches Opfer er en samling kontrapunktiske satser som Johann Sebastian Bach skrev tre år før sin død. Alle satsene er bygd over et tema Bach fikk seg forelagt av kong Fredrik den store av Preussen.

Hør temaet i Anton Weberns arrangement av Ricercar a 6 med Berlin Philharmonikerne og Paavo Järvi:

Verket ble til etter et møte i mellom Bach og den prøyssiske kongen i Potsdam første halvdel av mai 1747. Bach ble invitert til hoffet, der sønnen Carl Philipp Emanuel var musiker, for å vise hva han dugde til. Kongen spilte et tema for Bach og ba ham om å improvisere en fuge over det. Det «kongelige temaet» er så vanskelig å variere kontrapunktisk at man kan gå ut fra at det bevisst var forberedt av Fredrik (eller helst andre) for at Bach skulle settes på en vanskeligst mulig prøve.

Bach improviserte en trestemt fuge på en så mesterlig måte at avisene skrev at både kongen og alle tilstedeværende ble mektig imponert. Deretter spurte kongen om Bach kunne improvisere en seksstemig fuge over temaet, men her måtte Bach se seg slått. Han lovet imidlertid å skrive en skikkelig fuge over temaet og få laget et kopperstikk av stykket.

Mein Name ist Bach

This clip is from a 2003 movie named "Mein Name ist Bach" (My Name is Bach) which was a French/German/Swiss collaboration. In 1747, Johann Sebastian Bach arrives in Potsdam for the baptism of his first grandchild. Frederick II of Prussia summons Bach to the castle that very evening. Determined to provoke the grand musician, he calls on him to improvise a fugue for six voices based on a tricky little melody of his own composition. Bach, exhausted by the journey and offended by the young king's arrogance, is reluctant to get involved. Thus the first act of hostilities between the King of Prussia and the maestro from Leipzig have begun.

Tilbake i Leipzig skrev han en tre- og seksstemmig fuge for cembalo og føyde til et antall kanons uten besetningsangivelse såvel som en triosonate for tverrfløyte, fiolin og generalbass der det «kongelige temaet» også dukker opp. Han valgte fløyte som et «kongelig instrument» siden kong Fredrik var en ivrig fløytist og elev av Johann Joachim Quantz. 7. juli avsluttet Bach arbeidet og dediserte verket til den prøyssiske kongen under navnet «Musicalisches Opfer». Bach var seg nok bevisst at «offer» både kunne stå for en hyllingsgave til kongen, samtidig som Bach selv var et offer for kongens listige utfordring.

Som så mange molltemaer fra barokken består også dette temaet av en tonikatreklang, men med en tilføyd sekst hvorfra temaet faller til en forminsket septim i nedre ledetone. Et karakteristisk trekk er den nedadstigende kromatiske skalaen før sluttkadensen. Denne kromatikken umuliggjør enhver form for trangføring,[3] slik at de kontrapunktiske mulighetene innskrenkes kraftig. Den virkelige utfordringen er imidlertid ikke de komposisjonstekniske vanskelighetene ved den berømte seksstemte fugens høyt utviklede kontrapunktikk, men oppgaven med å gjøre den spillbar på et cembalo med bare to hender til rådighet.

Kilde: Wikipedia

Det er uklart hvem som komponerte «det kongelige tema». Komponisten og musikkteoretikeren Arnold Schönberg kom til den konklusjon at det bare fantes en person ved den prøyssiske kongens hoff som hadde tilstrekkelig kunnskap om kontrapunktikk til å utvikle en så komplisert musikalsk figur, nemlig Bachs egen sønn Carl Philipp Emanuel. Det finnes imidlertid ikke kildebelegg som støtter denne hypotesen.

A Musical Offering from J.S. Bach to Frederick The Great

Commemorating the meeting of Johann Sebastian Bach with Fredrick the Great in 1747.

Music performed by the Akademia für Alte Musik, Berlin

Storyteller : Carl Philipp Emanuel Bach

Das Musikalische Opfer BWV 1079

To versjoner : Først "All of Bach":

The Musikalisches Opfer is a special collection of chamber music within the work of Johann Sebastian Bach, written for Frederick the Great of Prussia. Musikalisches Opfer means 'a musical offering', and that is precisely how the collection originated. In May 1747, Bach was introduced to Frederick, who had heard that Bach was a great improviser and asked him on the spot to improvise a fugue on a given theme. According to the sources, Bach made a brilliant job of it and showed such enthusiasm about the 'royal theme' that he promised to have the fugue engraved 'on copper' and printed. No sooner said than done. Two months later, Bach published a series of compositions: a trio sonata, a three-part and a six-part ricercar and ten canons, all inspired by the king's theme.

The canons in the Musikalisches Opfer are a sort of visual music. Bach wrote them like puzzles, which the player must first solve in order to play them correctly. In these recordings, we wanted to give a literal picture of this 'visual music'. So for example, wherever a part is doubled, the player will be in view twice. And where a part is mirrored, then the player appears in a mirror too.

A Moment of Bach

A short, simple piece for a solo instrument -- only 35 seconds long. Yet it has captured the imaginations of so many people: musicians, philosophers, artists, mathematicians, and more. It's all because of the unique cleverness of Bach -- showing us here that he can construct a piece that can be played forwards OR backwards... OR both at the same time! Yes, this piece is actually for two instruments -- one playing it normally and the other playing it backwards in time.

Alex recounts the story of Bach composing this piece (and the rest of The Musical Offering), and our discussion turns to the monumental book Gödel, Escher, Bach: an Eternal Golden Braid by Douglas Hofstadter (1979) as well as the recent Christopher Nolan film Tenet (2020). All these works are the result of authors striving to understand profound mysteries of the universe -- all by asking one simple question: what would happen if you turned time backwards?