Når nyårsfesten har lagt seg, ser vi skriften på veggen: "Es ist eine böse Zeit!"
Kantate BWV 58 Ach Gott, wie manches Herzeleid
Bach komponerte dialogkantaten i Leipzig for søndagen etter nyttårsdag. Teksten er blitt tilskrevet Christoph Birkmann av Christine Blanken fra Bach-Archiv Leipzig. Han kombinerte temaene for lesningene, evangeliet om flukten til Egypt og om lidelsene til kristne fra Peters første brev, i en struktur med uvanlig symmetri med en duett som den første og siste av de fem satsene. Bach regnet verket som en del av sin syklus med koralkantater, som han hadde begynt på i 1724. Det ble antagelig første gang fremført 5. januar 1727. .
Begge duettene i kantaten er dialoger med sjelen, representert av en sopran, og Jesus, sunget av en bass som vox Christi (Kristi stemme). Begge fremstår som en koralfantasi, og kombinerer en strofe fra en salme, sunget av sopranen som cantus firmus, med original poesi som fremføres i kontrapunkt til salmen. Begge strofene synges til samme melodi, men kommer fra forskjellige salmer, Martin Møllers "Ach Gott, wie manches Herzeleid", og Martin Behms "Herr Jesu Christ, meins Lebens Licht".
I begynnelsen av kantaten gjør Bach en brå avslutning på julestemningen med en hjerteskjærende arie. Det er første søndag etter nyttårsdag og teksten handler om historien om massakren på de uskyldige. Herodes, redd for at han skulle miste tronen sin til Jesus, beordret massakren på alle Betlehems barn. Josef hadde imidlertid fått en advarsel, og rømte sammen med Maria og Jesus til Egypt. Alle de andre barna ble drept. Denne store lidelsen kommer til uttrykk i åpningsarien: en utstrakt sarabande med streng instrumentering.
- All of Bach
Den lidende sjelen, en sopran, synger de dystre ordene i første vers av koralen 'Ach Gott, wie manches Herzeleid', akkompagnert av en synkende klagende basslinje. Bassen, Jesus, avbryter noe mer optimistisk, og råder til tålmodighet, siden veien til frelse ikke er strødd med roser.
Vendepunktet i dette krevende landskapet av en kantate kommer i den usedvanlig vakre sopran-arien, der den plagede sjelen - støttet av en strålende fiolinstemme, og i vissheten om at Jesu frelse - tar et oppgjør med sin lidelse.
På slutten av denne helt symmetriske, kantaten, når duoen igjen går i dialog, hører vi andre vers av en annen koral: 'O Jesu Christ, meins Lebens Licht'. En livlig fanfare bryter ut, mens sopranen har akseptert hennes hengivenhet og ser frem til Jesu evige trøst.
Kilder: Wikipedia og All of Bach
NB! Trykk på bildet for å se & høre kantaten og få tilgang til mer info og bakgrunnsmateriale
Evangelieteksten fra Matteus 2. kapittel:
Flukten til Egypt
13 Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» 14 Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. 15 Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
Fra Egypt kalte jeg min sønn.
Barnemordet i Betlehem
16 Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. 17 Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia:
18 I Rama høres skrik,
gråt og høylytt klage:
Rakel gråter over barna sine
og vil ikke la seg trøste.
For de er ikke mer.
Fra Egypt til Nasaret
19 Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt 20 og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.» 21 Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land. 22 Men da han fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. 23 Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer.
1. Duett: Ach Gott, wie manches Herzeleid
Ach Gott, wie manches Herzeleid,
Nur Geduld, Geduld, mein Herze,
begegnet mir zu dieser Zeit!
Es ist eine böse Zeit!
Der schmale Weg ist Trübsals voll,
doch der Gang zur Seligkeit,
den ich zum Himmel wandern soll.
Führt zur Freude nach dem Schmerze,
nur Geduld, Geduld, mein Herze,
es ist eine böse Zeit!
Akk Gud, hvor mye sorg og strid,
Ha kun tål, ha tål, mitt hjerte,
som jeg må tåle denne tid!
Det er en ondskaps tid!
Den smale vei er full av nød,
men fører oss til salighet,
til himmelen som Gud meg bød.
gir deg glede etter smerte,
ha kun tål, ha tål, mitt hjerte,
det er en ondskaps tid!
2. Resitativ bass: Verfolgt dich gleich die arge Welt
Verfolgt dich gleich die arge Welt,
so hast du dennoch Gott zum Freunde,
der wider deine Feinde
dir stets den Rücken hält.
Und wenn der wütende Herodes
das Urteil eines schmähen Todes
gleich über unsern Heiland fällt,
so kommt ein Engel in der Nacht,
der lässet Joseph träumen,
dass er dem Würger soll entfliehen
und nach Ägypten ziehen.
Gott hat ein Wort,
das dich vertrauend macht.
Er spricht: Wenn Berg und Hügel
niedersinken,
wenn du in Wasserfluten willst ertrinken,
so will ich dich doch nicht verlassen
noch versäumen.
Forfølger verden deg med glød,
så har du Herren ved din side,
han vil mot fienden stride
og ta imot hans støt.
Og da den rasende Herodes
sin skjensels dødsdøm felte
over vår Frelser, Jesus Krist,
så kom en engel midt på natt
lot Josef se i drømme
at han fra morderen må rømme
av sted til Egypt ride
Gud har et ord
som gjør deg trygg og glad.
Han sa: Om berg og høyder
skal forsvinne,
om du din død i havets dyp vil finne,
så vil jeg aldri deg forlate
og forsømme.
3. Arie sopran: Ich bin vergnügt in meinem Leiden
Ich bin vergnügt in meinem Leiden,
denn Gott ist meine Zuversicht,
ich habe sichern Brief und Siegel,
und dieses ist der feste Riegel,
den bricht die Hölle selber nicht.
Jeg er tilfreds i nød og trengsel,
til Gud står all min tro og lit,
jeg har hans brev og segl til beste,
som garanti og sikkert feste,
den står mot selve døden bi.
4. Resitativ sopran: Kann es die Welt nicht lassen
Kann es die Welt nicht lassen,
mich zu verfolgen und zu hassen,
so weist mir Gottes Hand
ein andres Land.
Ach! könnt es heute noch geschehen,
dass ich mein Eden möchte sehen!
Kan verden ei unnlate
å jage meg og hate,
så viser meg Guds hånd
et annet land.
Å, måtte dagen snart opprinne
at jeg mitt Eden kunne vinne.
5. Koral + arie: Ich hab vor mich ein schwere Reis
Ich hab vor mich ein schwere Reis,
nur getrost, getrost, ihr Herzen,
zu dir ins Himmels Paradeis,
hier ist Angst, dort Herrlichkeit!
Da ist mein rechtes Vaterland,
und die Freude jener Zeit
daran du dein Blut hast gewandt,
überwieget alle Schmerzen,
nur getrost, getrost, ihr Herzen,
hier ist Angst, dort Herrlichkeit!
En reise lang meg forestår
ha godt mot, godt mot, mitt hjerte,
til Paradisets lyse vår,
her er angst, der herlighet!
Det er mitt rette fedreland,
glede, fryd som ingen vet,
som du med frelserblod meg vant.
overstiger all din smerte,
ha godt mot, godt mot, mitt hjerte,
her er angst, der herlighet!
Som et apropos, John Eliot Gardiners milleniumsprosjekt "Bach Cantata Pilgrimage" lot nyttårskantatene og søndag etter nyttår starte i Gethsemane kirche i Berlin, som var selve samlingspunktet for protestbevegelsen i DDR - sammen med Nicolai kirche i Leipzig. Kirkene ble utgangspunkt for ukentlige fredsbønner og demonstrasjoner - inntil Berlinmurens endelige fall i 1989. Slik ble kantatene som varsler en ny begynnelse og kamp mot ondskap og undertrykkelse, satt inn i en kontekstuell virkelighetsforståelse i det 20 århundre.
If its purpose was a device to fixin the listener´s mind s projected end to persecution and hatred in the world, then Bachs modulatory plan for this cantata could not be more explecit or detailed: first in a downward direction (No. 2) Starting with God´s warning to Joseph in a dream (d-moll), then evoking Herod´s attempt to kill Jesus (c-moll), and lower still (g-moll) at the mention of drowning in the flood, then back up again (F-dur) at the prospect of Jesus´ comfort and therafter in an upward trajectory (No. 4) in the Soul´s aspiration to "behold my Eden" (F-dur til a-moll).
- John Eliot Gardiner, cantate BWV 58 - Bach Cantata Pilgrimage
If its purpose was a device to fixin the listener´s mind s projected end to persecution and hatred in the world, then Bachs modulatory plan for this cantata could not be more explecit or detailed: first in a downward direction (No. 2) Starting with God´s warning to Joseph in a dream (d-moll), then evoking Herod´s attempt to kill Jesus (c-moll), and lower still (g-moll) at the mention of drowning in the flood, then back up again (F-dur) at the prospect of Jesus´ comfort and therafter in an upward trajectory (No. 4) in the Soul´s aspiration to "behold my Eden" (F-dur til a-moll).
- John Eliot Gardiner, cantate BWV 58 - Bach Cantata Pilgrimage
