Partitaer og kanonisk variasjon BWV 766-770
Variasjoner - et musikalsk kaleidoskop
Musikalske variasjoner over et tema, motiv eller mønster - er utgangspunktet for en rekke mulige former som grunnleggende er et DNA for å skape musikk. Fra tidlige eksempler på dansemusikk via store symfoniske verk - og til jazz. Noen av tidenes mest berømte verk - som Bachs Goldbergvariasjoner - er støpt i denne formen og ut fra dette DNA. Slik lek med å utforske alle mulige varianter av et tema eller motiv - er en kilde til pur glede over tydelig å høre hvor fantasifull og kreativ komponistene og utøverne er. For i dette ligger både et nøye utstudert verk satt sammen av alle mulige varianter av et mønster - ref kaleidoskop - og til improvisasjoner - In Time - over et tema - slik jazzens uttrykk ofte er spunnet rundt. Og slik korresponderer dette med livets utallige gjentagelser og variasjoner som endrer seg gjennom tilværelsens mektige mysterium.
Variasjoner over et tema - i dette tilfelle en koral
Tema og variasjon er ei satsform i musikk som oppsto i seinrenessanen, og som har vore vanleg i all seinare musikk. Forma er kjenneteikna av at ein fyrst får presentert eit tema, som så blir presentert i ulike variasjonar. Ein må difor ikkje forveksla tema- og variasjonsform med former som passacaglia og chaconne, som er basert på ostinat, eller med variasjon som grunnleggjande konsept i all musikk.
Opphav
Nett kva tid tema- og variasjonsform oppstod, er ukjent. Den vanlegaste teorien for opphavet til forma er at ho er eit resultat av at dansemusikarar, som måtte spele dei same verka opp att mange gongar, innførte variasjonar mellom kvar repetisjon. Verka av Luis de Narváez (1490–1547), kalla diferencias (1534), er gjerne rekna som dei fyrste nedskrivne verka i tema- og variasjonsform. Forma fekk si fyrste oppblømingstid i klaververka til engelske renessansekomponistar som William Byrd (1543–1623). Då tema og variasjon er ein nokså brei kategori, kan ein finne verk i alle seinare periodar som passar til konseptet, utan at dette treng å innebera eit direkte slektskap mellom alle.
Bruk
Tema- og variasjonsform blei både brukt som enkeltsatsar i større verk og som frittståande verk. Tradisjonelt har variasjonsform vore brukt i langsame andresatsar i symfoniar og kammermusikk, men til dømes hjå Joseph Haydn (1733–1809) finn ein òg slike satsar både som fyrste- og sistesats i strykekvartettar. Blant frittståande verk har variasjonar særleg vore skrive som soloverk, og i sær for klaver, med Goldberg-variasjonane til Johann Sebastian Bach (1685–1750) som eit uvanleg ambisiøst døme.
Antonio Salieris (1750–1825) Variasjonar på «La Folia» (1815) er rekna for det fyrste reine tema- og variasjonsverket for orkester. Sjølv om desse er relativt sjeldne, finn ein fleire viktige døme, så som Johannes Brahms' (1833–1897) Variasjonar på eit tema av Haydn (1873) og Edward Elgars (1857–1934) Enigma-variasjonar (1899).
Nicolò Paganinis kaprise nr. 24 er eit døme på ein tema- og variasjonssats som er skriven for å visa fram ulike aspekt ved virtuos instrumentmeistring.
Det var svært vanleg at komponistar ikkje skreiv temaet sjølv, men at dette var lånt frå andre komponistar. I sær eksisterer det frå 1700- og 1800-talet ein enorm litteratur av verk som var skrivne over populære operaariar eller songar frå samtida, som nesten aldri er høyrt i dag. Slike verk tillèt komponisten å nytta seg av ein melodi som allereie var kjent, og verk skrivne for amatørar hadde ofte ein didaktisk funksjon, der kvar variasjon introduserte nye utfordringar.
På motsett side var forma ynda av utøvarar som ville syna seg fram i improvisasjon, og mange virtuosverk er difor skrivne i forma – så som Nicolò Paganinis (1782–1840) 24. kaprise for fiolin (1817) og Sergej Rakhmaninovs (1873–1943) Rapsodi på eit tema av Paganini (1934).
Struktur
Tema- og variasjonsform skil seg frå genrar som passacaglia og chaconne ved at repetisjonane er klart skildre frå kvarandre med kadens og stopp mellom kvar variasjon. Vanlegvis vil melodien vere felleselementet gjennom alle variasjonane, men òg denne kan bli variert nokså mykje; sjeldnare kan andre aspekt, som harmonikken, vere det samanbindande leddet.
Variasjonane kan gjere nytte av dei fleste verkemiddel for variasjon ein har, inklusive endringar i melodi, rytme, harmoni, tekstur og takt. Tema- og variasjonssatsar modulerer sjeldan, men har ofte med ein variasjon i moll for å skapa variasjon (eller i dur om satsen er i moll).
Rekkjefylgja på variasjonane vil ofte ikkje vere vilkårleg, men vere grunna i eikor form for dramatisk plan. Den vanlegaste planen er nok at ein byrjar med ein enkel variasjon som presenterer det grunnleggjande innhaldet, og at variasjonane gradvis får kortare noteverdiar. Ein kan derimot òg organisera tema- og variasjonsformer etter andre prinsipp.
Kilde: Store norske leksikon
Partite diverse sopra: Christ, der du bist der helle Tag BWV 766
Til tross for mangelen på avgjørende bevis, fremstår variasjonene Bach skrev på koralen 'Christ, der du bist der helle Tag', fremført av Theo Jellema for All of Bach, enkle å plassere. De fleste Bach-forskere er enige om at Bachs variasjonsverk for orgel enten stammer fra hans yngre år eller ble skapt på slutten av karrieren. Når det gjelder denne koralpartitaen, kan innflytelsen fra Böhm spores tydelig. Han skrev mange variasjonsverk for orgel og var Bachs lærer ved Michaelisschule i Lüneburg. Foruten komposisjonsteknikker ofte brukt av Böhm, viser stykket også hans innflytelse i konstruksjonen.
Kilde: All of Bach - lenke til komplett info om BWV 766 HER
Partite diverse sopra: O Gott, du frommer Gott BWV 667
Partitaen «O Gott, du pious Gott» BWV 767 ble trolig skrevet i Lüneburg mellom 1700 og 1702, da den viser klare paralleller til koralpartitaene til Bachs lærer Georg Böhm.
Denne partitaer er "manualiter", dvs. komponert uten bruk av pedaler. En enkel harmonisering av koralen etterfølges av åtte variasjoner der Bach skildrer visse aspekter av teksten: Den nølende rytmiske formelen til bassfiguren i den 5. varianten tilsvarer absolutt det "sure skrittet" som fører til alderdom, hvorav 6. vers som kalles tekstdiktning. De nedadgående kvartene i den 6. varianten tilsvarer "La meg gå ved min ende til Kristi død" i det 7. verset.
Bach komponerte den siste varianten som en nordtysk koralfantasi med presist markerte manuelle endringer. Bach gjengir «Forvandlingen», som det siste verset i diktet snakker om, ved overraskende å konvertere grunntempoet – «Presto» – i denne satsen til en «Andante».
Partite diverse sopra: Sei gegrüsset, Jesu gütig BWV 768
For sine variasjoner av 'Sei gegrüsset, Jesu gütig', fremført av Leo van Doeselaar for All of Bach, trekker Bach bokstavelig talt ut alle stopper. I over tjue minutter utforsker han de harmoniske, rytmiske og stilistiske mulighetene til melodien som danner grunnlaget for stykket. I alle sine korarrangementer hentet Bach inspirasjon til stilen og atmosfæren fra ordene i salmen som komposisjonen hans var basert på. Men hovedrollen i hans koralpartitas ser ut til å være gitt til ren spilleglede og oppfinnsomhet.
Kilde: All of Bach - lenke til komplett info om BWV 768 HER
Canonische Veränderungen über: Vom Himmel hoch da komm ich her BWV 769a
I 'Canonische Veränderungen', fremført av Bernard Winsemius for All of Bach, kan alle umiddelbart få øye på sporene etter den berømte julekoralen 'Vom Himmel hoch'. I Bachs mest virtuose musikk er det geniale samspillet mellom temaer og mottemaer ofte vanskelig å nøste opp i lydmassen. Slik er det ikke her, da melodien er en stabil faktor og oppfinnsomheten snarere ligger i kanonstemmene.
Kilde: All of Bach - lenke til komplett info om BWV 769a HER
Partite diverse sopra: Ach, was soll ich Sünder machen BWV 670
Partite Diverse Sopra: Ach, was soll ich Sünder machen, fremført av Elske te Lindert for All of Bach, er basert på en koral som åpner med ordene «Oh what should I, a synder, do? Å, hvor skal jeg begynne?" Bach viser ingen tegn til slik tvil, i hvert fall i musikalsk forstand. Han begynner med en relativt enkel harmonisering av koralmelodien (partita 1), og han vet også hvordan han skal fortsette. Den etterfølges av en serie på 9 varianter (partitas 2 - 10).