Syklus og verk

Bachs orgelmesse (Clavierübung III) åpner med det mektige preludiet i Ess-dur og avsluttes med fugen fra samme verk - slik rammes orgelmessens ulike liturgiske ledd og koraler inn av et av Bachs mest fabelaktige orgelverk - som lik Tranströmers tekst kan "öppna sig valv bakom valv oändligt"

En av de mest berømte av Bachs sykluser er Partitas BWV 825-830, et sett med seks suiter utgitt individuelt fra 1726, deretter sammen som Clavierübung I i 1731. Dette er en mektig samling og "mat" for de store klavergigantene som har formet denne musikken overbevisende på svært ulike måter.

Sonater og partitas (BWV 1001–1006), i originaltittel «Sei Solo. a Violino senza Basso accompagnato.» er seks verk av Johann Sebastian Bach for fiolin solo uten akkompagnement. Samlingen består av tre fiolinsonater hver med fire satser og tre partitas som er sett med dansesatser – i renskriften brukte Bach navnene «Sonata» og «Partia».Den polyfone...

Vil du gå rett inn i musikken og få tilgang til alle satsene, ekstremateriale og bakgrunnsinfo - Trykk på bildet:

Orkestersuiter

04.01.2023

Selv om det er fristende å snakke om de fire orkestersuitene, kan det godt være slik at Bach skrev enda en eller to, eller til og med ti av dem. For i motsetning til Brandenburgkonsertene, er ikke disse fire orkestersuitene knyttet til hverandre. Spesialister som Joshua Rifkin (1) ser på dem som arrangementer av stykker fra andre sjangere. Bach...

Det er vanskelig og tenke seg noe mektigere enn Bachs kraftfulle orgelverk når preluder, toccataer, fantasier & fuger drar seg til via instrumentenes dronning. Det føles som hele universet spiller med, og overtoner sender kaskader av dirrende klangflater ut i rommet - så du kjenner katedralen rister i grunnvollene.

I perioden 1700-1750 ble triosonateformen en sine qua non (helt essensielt) i den musikalske verden. Den inkorporerte alle idealene om harmoni, melodi og kontrapunkt forfektet av teoretikere som Mattheson, Scheibe og Quantz. I sin avhandling Der Vollkommene Capellmeister fra 1739 skrev Mattheson: